Mappepedagogikk fritt etter hukommelsen!

Informasjonssamfunnet med den nye teknologiske utviklingen medfører nye strukturer i alle deler av samfunnet. IKT har medført en letter måte å behandler data på, alle typer informasjon og produkter. I alle år har en mappe vært et sted å ha papirene sine. Microsoft har brukt denne metaforen i mange år og vi forbinder det oftest med lagring og oppsamling av våre dokumenter og andre filer.

Det nye samfunnet har da også påvirket skolen og vi har lett etter nye måter å lære på, og da særlig med tanke på verktøyet IKT. Mappevurdering er blitt svært populært. Store prosjekter som PLUTO på begynnelsen av dette årtusen har vist at de aller fleste deltagere er positive til den nye arbeidsmåten. Langt de fleste studentene i prosjektet opplevde at de lærte mer. Lærerne opplevde at studentene var mer aktive, engasjerte og lærte mer. Det er alltid noen som ikke likte den nye formen og følte at det var veldig mye merarbeid med alle mappeoppgavene som skulle inn. Lærere følte de fikk mye mer arbeid. Men prosjektet førte til at i stm.27 ble det bestemt at alle høgskoler skulle innføre mappevurdering.

Mappemetodikk er en sammenstilling av mapper og metodikk; lagring og en måte å strukturere undervisning på. Pedagogers jobb er å bryte ned lærestoffet i biter slik at eleven kan tilegne seg dette i passe store porsjoner, å hjelpe til med innlæringen av nytt stoff. Didaktikk betyr nettopp å bryte lærestoffet ned i deler, metodikk er metoden dette gjøres på. Mapper er derfor bare en metode å strukturere undervisning og innlæring etter.

Microsoft sin metafor er misvisende i forhold til mappemetodikk. Den er for snever. Mappemetodikk har sitt utspring i problembasert læring, prosessorientert skriving og prosjektarbeid. Stikkord her er samhandling, refleksjon og dialog.

Studentene har gjennom året flere mappeelementer som skal inn i arbeidsmappen. Element brukes bevisst for å vise at hvert element i seg selv ikke er så viktig – det er til sammen de danner en helhet. Arbeidsmappen følger studenten hele året, her samler han alle sine oppgaver, bilder og annet multimedialt. Mapper inneholder ikke bare tekst, bilder, filmer og lyd hører til i mange studieretninger. På slutten av året velger studenten ut, etter gitte kritterier, de oppgavene han vil legge i presentasjonsmappen. Presentasjonsmappen skal til sensor og har en tidsfrist. (Det er mange måter å løse dette på, men hovedsaklig følger de fleste denne strukturen.) I mange studieretninger går studenten opp til muntlig etter at mappen er lukket.

Mappen inneholder ferdige tekster i alle typer sjangere, og multimedialesjangere. De er hypertekster med linker til andre nettsteder, andre studenter og interne linker. Noen tekster er korte notater, andre er lange og mer gjennomarbeidet. Ingen tekster er definert ferdige, selv ikke etter at de er lukket for sensur.

Mappen skal vise studentens utvikling faglig. Det er det stikk motsatte av hva som hendte tidligere. Da testet man studenten en dag i noen timer på en eksamen, nå er mappen og studenten inne til veiledning gjennom hele studiet. Mappen vurderes etter: kvaliteten på produktene, prosessen som er dokumenter, studentens forståelse av fagets prinsipper, metoder og strategier, studentens deltagelse og det viktigste er studentens progresjon gjennom studiet som er dokumentert i mappen.

Studentene samarbeider om mappeelementene. De bruker prosessorientert skriving, problembasert læring og de linker til hverandres arbeid. I tillegg står studenten fritt til å legge egne notater og tekster i mappen.

Studentene blir tvunget til å skrive. Skiving er en måte å bli mer bevisst sine tanker og refleksjoner. Gjennom skriving dannes ny mening, læring og bevisstgjøring. Det har til alle tider blitt skrevet oppgaver, det nye er nå at det produserer mye mer tekst og at tekstene ikke er ferdige og at langt på vei alt skal sensureres. Tekstens mål er prosessen ikke produktet. Det er i prosessen læring skapes ikke i det endelige produktet.

Interaksjon og diskusjon er et sentralt nøkkelord. Gjennom dialog og diskusjon hvor meninger møtes enten det er i klasserommet, på den digitale arena eller i kantina skapes det en spenning mellom meninger og i diskusjonen dannes nye meninger. Målet er ikke å bli enige, men bevisstgjøring, ny kunnskap, læring og mening. Dette har vært en grunnpilar i pedagogisklæring til alle tider, men nye arenaer er kommet inn med IKT.

Studentene blir trukket inn i vurdering gjennom hele studiet. De må lese andre studenters arbeider, vurdere multimediale tekster og de er med til en viss grad å lage vurderingskritterier. Dette aktiviserer studenten i en helt annen grad enn tidligere. Studenten tvinges til å være mer aktiv gjennom hele året, det nytter ikke å bare nilese de siste ukene før eksamen. Refleksjons evnen og kunnskap om tekster er nå større.

Alt dette strukturerer studiene på en helt annen måte. Studentenes arbeid blir sett på som kunnskap som deles mellom de involverte. Studentene blir mer synlige for hverandre og andre. Man blir flinkere til å gi tilbakemelding til andre, en svært god egenskap og kunnskap i lærersammenheng. Man trenes på refleksjon rundt eget og andres læring, prosess og arbeid.

Mappemetodikk har sitt grunnlag i det sosiokulturellelæringsperspektivet. Metakognisjon som inneholder refleksjon rundt egen læring, tenkning og forståelse. Alt man lærer skjer i en kontekst; et læringsfellesskap og læringen kommer gjennom sosialt fellesskap gjennom samarbeid, respons og dialog.

Fokus er flyttet fra produkt til prosess, fra individ til gruppe, fra ren kunnskaps prøving til faglig utvikling.

torsdag, april 20, 2006

Marianne Hagelia

Hjem